Bakgrunnsstråling

Bakgrunnstråling er den ioniserende strålingen som er til stede i omgivelsene og som vi blir utsatt for hele tiden.

I Norge blir vi utsatt for omtrent 3 mSv med bakgrunnsstråling hvert år (pluss 1,1 mSv fra ioniserende stråling brukt i helsevesenet), se tabellen under.[1]

Kilde Ekvivalent dose
Radon 2,2 mSv
Diagnostikk i helsevesenet 1,1 mSv
Naturlig stråling fra miljøet 0,6 mSv
Kosmisk stråling fra verdensrommet 0,3 mSv
Naturlig radioaktivitet i kroppen 0,3 mSv
Radioaktiv forurensning 0,05 mSv

Viktige kilder til bakgrunnsstråling

Radon i hus

Radongass i hus er den største bidragsyteren til bakgrunnstråling i Norge. Radon har flere radioaktive isotoper, den vanligste er radon-222. Det er en gass som kan sive inn i hus, og det er spesielt et stort problem for hus bygget på berggrunn av alunskifer. Du kan sjekke om huset ditt ligger i faresonen på Radonkartet.

Vi regner med at omtrent 300 mennesker dør i Norge årlig på grunn av lungekreft der radongass er medvirkende årsak.[2] Den anbefalte øvre grensa for radongass i hjemmet er 200 Bq per kubikkmeter luft.

Samtidig tyder mye på at det først og fremst er røykere som bor i radonutsatte områder som har høyere dødlighet. For ikke-røykere ser ikke radongass ut til å være like farlig.

Kosmisk stråling

Kosmisk stråling

Advarsel

Må ikke forveksles med Kosmisk bakgrunnsstråling

Kosmisk stråling er partikkelstråling fra verdensrommet i form av protoner og elektroner med svært høy hastighet. Partiklene kommer fra Sola (se Solvind) og fra verdensrommet. Kosmisk stråling er Ioniserende stråling, og den delen som kommer ned til jorda (sekundærstrålingen) er en del av bakgrunnsstrålingen.

Magnetfeltet og atmosfæren vår beskytter oss mot deler av den kosmiske strålingen. Flyansatte vil oppleve mye høyere stråledoser fra kosmisk stråling enn andre mennesker siden de oppholder seg høyere opp i atmosfæren.

Hormese

Litt ioniserende kan sannsynligvis være fordelaktig helsa, såkalt hormese.

Hormese

Hormese er en prosess hvor lave doser av et kjemikale eller en type stråling kan være fordelaktig, mens en stor dose kan være farlig.

Salt (eller natriumdelen av salt) er et kjemikale som er nødvendig for kroppen. Små mengder salt er bra, men store mengder er farlig.

Ioniserende stråling ser også ut til å ha den samme effekten. Litt ioniserende stråling er sannsynligvis bra for helsa, siden kroppen fornyer og reparerer skadde celler. Vi ser for eksempel at japanere som ble utsatt for små doser ioniserende stråling etter bombeangrepene i Hiroshima og Nagasaki levde lengre enn gjennomsnittet i Japan.

  1. Kilde: Brandt, Hushovd, Tellefsen. Naturfag 5 (2020) ↩︎

  2. Radon (miljodirektoratet.no) ↩︎