Den romerske republikken

Romerriket
Den romerske repblikken (res publica, til folket) varte 509–27 fvt og deles i periodene:

1. Tidlig republikk fram til 287 fvt., da Lex Hortensia ga plebeierne mye større innflytelse
2. Mellomrepublikken fram til Gracchus reformer i 133 fvt.
3. Senrepublikken fram til slaget ved Actium i 31 fvt eller fram til Augustus' kroning i 27 fvt.

Historiske hendelser

Den tidlige republikken 509–287 fvt

Republikken startet med at den romerske kongen ble jaget ut fra byen. I starten hadde senatet mye makt, selv om det egentlig kun var en løst sammensatt forsamling av de rundt 1000 rikeste patrisierne i Roma. Senatet betyr eldsterådet (ref. senior).

Mellomrepublikken 287–133 fvt

Stenderkampene

Plebeierne kjempet for mer innflytelse i republikken. De demonstrerte ved å vandre ut fra bysentrum og legge ned arbeidet sitt (de streiket rett og slett). Dette ble kalt secessio plebis.

Lovene Lex Hortensia i 287 fvt. sørget for at plebeierene fikk sin egen forsamling som var likestilt med sentatet. Lovene fra plebeierforsamlingen gjaldt for hele befolkningen. Det var nå også mulig for plebeiere å gifte seg med patrisiere, og de kunne bli utpekt som embetsmenn. Men, siden embetsstillinger ikke var lønnet var det et uvanlig yrke for en plebeier.

Punerkrigene

Første punerkrig

Den første punerkrigen blir regnet som utløsende årsak til romerrikets ekspansjon. Krigen ble først og fremst utkjempet i Middelhavet (Mare Nostrum) og på Sicilia. Roma og Karthago (punerne) ble enige om fredsavtale hvor de delte Middelhavsøyene mellom seg – men Romerne klarte å få kloa både Sardinia og Korsika etter at karthagenerne hadde forsøkt å slå ned opprør der. Karthago var rasende på romerne.

Sicilia ble den første romerske provinsen, med en egen pretor (landshøvding??).

Andre punerkrig

Karthago var nødt til å betale erstatninger til Roma, men for å få til dette trengte de mer penger. De ekspanderte derfor på den Iberiske halvøy, men dette ble heller ikke tatt godt imot av Roma.

Den iberisk-kartageniske generalen Hannibal Barca angrep Saguntum nær Valencia i 219 fvt. Etter dette krevde Roma at Hannibal skulle overgis til Roma, men Karthago nektet. Roma erklærte derfor krig.

Senrepublikken 133–27 fvt

SPØKT i republikken

Sosiale forhold

• Veldig mange sosiale klasser, men vi skiller i to hovedgrupper: patrisiere og plebeiere
• Patrisiere: aristokrater, arvede titler. Patrisiere arvet rett til å sitte i senatet.
• Plebeiere: "vanlige folk". Klarte gjennom stenderkampene å få tilnærmet like mye makt som patrisierne
• Proletariatet:
• Menn over 18 år var borgere. Mot slutten av republikktiden var også menn fra okkuperte områder borgere.
• Borgere hadde stemmerett.
• Utbredt bruk av slaver. Gruver, jordbruk, pedagoger og nomenklaturer.
• Kvinner uten stemmerett, men kunne bevege seg fritt i byen
• Pater familias: familien overhode. Rådet over familiens eiendom. Kunne dømme familiemedlemmer til døden.

Politiske forhold

• Alle embeter var på valg (som oftest for periode på ett år).
• Vanligvis styrte 2 konsuler.
• Krav om militær tjeneste for å få embetsstilling
• Senatet hadde rett til å uttale seg i saker.
• Senatet kunne utnevne en diktator. Diktatoren var enehersker i 6 måneder, men måtte gi fra seg makten etterpå.

Økonomiske forhold

• Enormt behov for korn: erobrede områder ble brukt til å skaffe mat og penger

Kulturelle forhold

• Historikere og filosofer: Plutark, Cicero
• Gladiatorkamper (Kolosseum, brød og sirkus, Spartakus)
• Konservativ bondekultur. Familiens prestisje viktigst.

Teknologiske forhold

• Akvedukter, veier, betong
• Enormt effektiv hær