2015-08-25 Høvdingmakt og kongemakt i Norge 800–1130

Introduksjon

I vest-europa er det vanlig å definere middelalderen som tiden 500–1500. Vikingtiden er en del av middelalderen og varer fra omtrent 800–1050, eller 793–1030/1066.

Renesanssen ser tilbake til antikken og beskriver middelalderen som en mørk tid i Europa.

De to viktigste resultatene og temaene i middelalderen er:

innføring av kristendommen
Dannelsen av stater

Politisk konsolidering i perioden

Borre i Vestfold og Avaldsnes blir eksempler på maktsentra
Storhauger og gravgods viser hvor de store bosetningene har vært
fyrsten knyttet folk til seg vha gaver
fyrsten handler/bytter/gjenyter for å vise sin suverenitet
kanalisering av ressurser oppover
felles rettsvesen
militær
administrative funksjoner

ideologi (sett med tanker) rundt kongedømmet som et upersonlig embete
kirken: kongen er innsatt av Gud. Guds stedfortreder på jorden
Kongen må dele makt med kirken.
Kongen er øverste dømmer og lovgiver

Ifølge rettsantropologien foregikk det en begrenset utvikling mot et kongelig voldsmonopol

Kjennetegn for stater:

administrativt system
sentralisering
territorial suverenitet (en enhet har kontroll over et område)
voldsmonopol: det er kun staten som har rett til å utøve makt og ha militære styrker og politi
- Hvis man ikke har et voldsmonopol vil det dannes gjenger og geriljaer

Ingen av statene i middelalderen klarte å etablere et vondsmonopol, dette skjer kanskje først på 1500- og 1600-tallet.

blant annet har føydalherrene domstoler

Perioden 800–900

Kjennetegn for vikingtiden:

befolkningsvekst med nye gårder og befolkningsoverskudd i hele skandinavia
jordbruker øker, man får mer overskudd og tid til å dra ut for å røve plyndre
langsom utvikling mot territoriell kontroll
Krigerkultur. Viktig å kunne sloss. Bedre å dø strid (Valhall)
Gode skip ga mange muligheter. Kan gå på sjøen. Ikke dyp kjøl som gjør at skipene også kommer opp elver.
jordbruksområder blir mer verdt enn skog
Kolonier
- Island, Grønland, Shetland, Man, Orknøyene, Wales, Skottland, Irland og Amerika

Ustabile høvdingdømmer

måtte lage allianser for å beskytte familien
bønder underkaster seg høvdinger
byråkrati: personer/embetsmenn som utøver/administrerer på vegne av staten/kongen
Rundt 800 var det mange småkongedømmer med ustabile og skiftende forhold. Alle sønner hadde arverett så riker ble splittet hele tiden.
Sterk krigerkultur. Høvdingene måtte dra på vikingtokt og krige for å holde befolkningen fornøyd.
Det var et sterkt troskapsforhold mellom konge og folk.
Trygg∂ = troskap
Traust = vern
Hirden var kongens personlige garde. Prestisjefylt oppdrag. Blir tatt med ut i krig og får gjenytelser som makt og rikdom.

Kongedømme

sentralisering av makt i motsetning til høvdingdømme
institusjoner knyttet til kongen
tradisjonell politisk historie legger stor vekt på institusjoner som lovverk og sagaer nevner. -> tendens til å overvurdere makten
Kongene måtte fremdeles reise rundt for å pleie vennskap og få lojalitet blant befolkningen: Ambulerende kongedømme
Læreboka: personlige forbindelser viktig helt frem til slutten av middelalderen
flere jarler hadde fremdeles egne styrker
aksept for militær opposisjon mot kongen

Kan man da definere Norge i 1100 som en stat?

Perioden 900–1050

900-1050 territoriell rikssamling

Den territorielle rikssamlingen begynner med Harald Hårfagre, som trolig stammer fra Sogn på vestlandet. Han samlet det sentrale vestlandet til sitt rike og var trolig dessuten overkonge for Trøndelag og Viken. Fra disse stedene fikk han tributt og underholdning.

Harald Hårfagre hadde trolig ingen intensjon om å samle landet, han handlet kun i den hensikt å øke sine landområder. En viktig forutsetning for at han klarte å få så store landområder som han faktisk samlet var at den danske kongemakten var svært svak på 800-tallet.

Det finnes flere alternative rikssamlinger som også kunne samlet riket. Danskekongene kunne skap ulike former for skandinavisk samling. Ladejarlene, etterkommere av konger fra Nord-Norge bosatt på Lade, hadde også svært mye makt.

Etter Hårfagre: rivalisering mellom Ladejarlene og Hårfagre-slekta

Eirik Blodøks og Håkon Adelsteinfostre var sønner av Harald. Etter et kort styre av Eirik ble Håkon konge.
Harald Blåtann av Danmark tar makta og styrer som overkonge fra ca 960 e.Kr. Eiriks sønner blir satt som regenter, stedfortredere
Harald bryter med eiriksønnene og slår seg sammen med Ladejarlene
Olav Tryggvason (Hårfagre-slekt) får makten og er konge 995–1000.
- Han får Trøndelag inn i Hårfagreriket
Olav Haraldsson kan så ta makten med dansk støtte (1015–1030).
- Skaper den første norske kirkeorganisasjonen
- Blir martyr og helgen
- Konge innsatt av Gud -> Legitimerer kongedømmet
- Allierer seg med svenskekongen mot danske Knut den Mektige
  - Knut den Mektige er konge i Nordsjøimperiet: Danmark, Norge og England
Magnus blir konge i Norge sammen med Harald Hardråde, men dør tidlig og Harald blir enekonge.
- Norge gjør så krav på England i kraft av arv fra Knut den Mektige
- HH drept ved Stamford Bridge i York i 1066

Olav den Hellige samlet hele landet opp til Malangen i Troms til ett land. Deler av Opplandet brøt siden ut og det var først etter at Harald Hardråde slo ned opprøret der at den territorielle rikssamlingen var over.

Ladejarlene ble overvunnet i 1050 med drapet på Einar Tambarskjelve

Samkongedømme 1046-1130

Mange kongesønner pga tronfølgeordningen
Jernbyrde for å bevise rettmessige krav
En funksjonell ordning for å fordele makt mellom rivaliserende grupper
Kongen personlige egenskaper var viktige
- En dyrking av kongene
Samkongedømmet blir naturlig nok også en kilde til krig
Kongedømmet blir viktig for aristokratiet ved at de får rett til å utøve funksjoner på vegne av kongen

Statsutvikling 1000–1350

Kongedømmets institusjoner

Lagting: gulating og frostating blir trolig representasjonsting tidlig på 900-tallet med nemdmenn som vedtar lover og domsmenn som dømmer
- arena for lovgivning og forhandlinger mellom konge og folk
leidang: skip og mannskap til forsvar av landet
kongsgårder: konfiskerte gårder som blir viktige støttepunkter
veitsle: kost fra bøndene og gjestebud
bøter: Kongen gjorde krav på bøter dersom noen bryter loven (som oftest drap). Legitimerer kongens makt
Hirden: livvakt
lendemenn får tildelt jord som vederlag for kongstjeneste
kongen må fremdeles fordele mye gaver som skal til aristokratiet
årmannen - forvalter av kongsgårdene
- lav sosial status i starten (kunne til og med være treller)
- krever inn landskyld
- leidang
- adm tjenester
- samme oppgaver som lendmannen
  - passer på at lendmannen ikke blir for mektig
- årmannen utfører nok i praksis mer arbeid enn lendmannen
- lendmannen har høyere autoritet

Trosskiftet

Usikkert når Norge ble kristnet
- Enten en langre prosess på 900-tallet
- Eller ved Olav T og Olav H på starten av 1000-tallet med sverdkristning og misjon
Viktig å få døpt vikingene
- folket følger høvdingen
- Håkon Adelsteinfostre var en pioner
Kristne graver har tatt over for hedenske graver i Agder før år 1000, i Nord-Norge finner man hedenske graver helt frem til 1100-tallet
Et tvungent kultskifte utenfra
Kristendommen var et viktig redskap for rikssamlingen
- lydighetstanke
- Guds stedfortreder på jord
Kirkegårder fra tidlig 1000-tall. Kristen innflytelse fra tidlig 900-tall.
- Endelig kristining sist i Opplandet, Trøndelag og Nord-Norge
Olav Haraldsson innførte kristne lover
- nulltoleranse for hedendom
Skifte fra en tro på konge som en bringer av lykke, fred og gode avlinger
- Kongen i kristen tid er innsatt av Gud og trenger således ikke bevise noe
- Det tar lang tid før denne kristne kongsforestillingen får skikkelig gjennomslag
Synden som begrep blir innført
- en moralreligion
- tidligere hadde man hatt begrepet skam, men aldri synd
Kongen er kirkens øverste leder. Verner, bygger kirker og henter inn prester og biskoper
Kirken er samtidig del av den internasjonale kirken under paven i Roma
Ca 1100: tre biskoper i Norge
- Disse prøver å løsrive seg fra kongens makt
Norge får sin første erkebiskop i 1153

Mine rå forelesningsnotater

Introduksjon til forelesningen

Vanlig å definere middelalderen fra 500–1500, i Italia kanskje frem til 1300
Renessansen ser tilbake til Antikken, mener middelalderen var «en mørk tid i Europa»
To store temaer i middelalderen
- innføring av kristendommen
- danningen av stater
Stat
- administrativt system
- sentralisering
- territorial suverenitet
- vodsmonopol
  - ellers vil det dannes gjenger
  - kun staten har lov til å utøve vold
Ingen av statene i middelalderen klarer å etablere et voldsmonopol, dette skjer først på 1500–1600 tallet
- føydalherrene har domstoler