Keisertiden

Den romerske keisertiden innleder med at Augustus utroper seg selv til keiser (caesar) over romerne i 27 fvt. På den måten forvandler Roma seg fra en erobrerrepublikk til et imperium med guddommelig keiser.

Veien til makten

Octavian var adoptivsønn av Julius Cæsar og en del av det andre triumviratet etter Cæsars død, sammen Marcus Antonius og Lepidus i 43 fvt. Triumvirene hadde interne maktkamper og kjempet også mot andre mektige romere som støttet Brutus, Cicero og Sextus Pompeius.

Lepidus mistet etterhvert makt, mens Augustus avsatte Marcus Antonius og erklærte krig mot hans elskerinne, dronning Kleopatra av Egypt. Augustus vant slaget ved Actium i 31 fvt og i 30 ble Marcus Antonius og Kleopatra tvunget til å begå selvmord.
Augustus hadde nå samlet all makt på sine hender.

Avslutning av keisertiden

Konstantin den Store tillot kristendommen ved edikt i 313 evt, og han ledet kirkemøtet i Nikea i 325. Hovedstaden ble flyttet til Konstantinopel.

I 395 deles romerriket i en østlig og vestlig del med seter i Konstantinopel og Roma. I 476 blir Roma innvadert av germanere og Antikken er definitivt over. Det øst-romerske riket består fram til 1453.

SPØKT i keisertiden

Sosiale forhold

Politiske forhold

Økonomiske forhold

Todo

Sjekk opp ↓

Kulturelle forhold

Teknologiske forhold