Reformasjonen i var innføringen av Martin Luthers protestantiske kirke på bekostning av den katolske kirke. I Norge ble selve reformasjonen gjennomført i 1536–1537.
Vi regner Martin Luther som opphavsmannen til reformasjonen, men allerede 100 år tidligere hadde John Wycliffe og Jan Hus satt spørsmålstegn ved hvordan Paven kunne være Guds stedfortreder på Jorda ettersom de observerte mye umoralsk livsførsel blant både prester, biskoper og paver. Wycliffe og Hus ønsket at folk skulle lese Bibelen selv, og argumenterte for et mer personlig forhold til Gud. Hus ble brent på bålet som kjetter.
Martin Luther
Martin Luther (1483–1546) var en tysk prest som gjorde opprør mot den katolske kirke. Hans opprør ble starten på Reformasjonen.
Den utløsende årsaken til Luthers teser var byggingen av ny Peterskirke i Roma. Denne byggingen ble finansiert ved salg av avlatsbrev. For å vise motstand mot dette skrev han i 1517 ned 95 teser om hvordan en kirke burde være. Disse tesene ble sirkulert og nådde etter hvert Paven.
I 1520 ble Luther lyst i bann av Paven, og Luther svarte med å kalle Paven for antikrist. Keiseren i det tysk-romerske riket, Karl V, lyste Luther fredløs og forsøkte å holde riket sitt katolsk.
Luthers kirkeretningen er siden blitt kalt protestantisme og kjennetegnes av:
Kritikk mot avlatshandel
Kritikk av klostervesen
Folk skulle selv tolke Bibelen
Kongen fikk kontroll over kirkens eiendommer
Reformasjonen i det tysk-romerske riket
I Det tysk-romerske riket var det veldig mange småstater med hver sin småfyrste. Disse var igjen samlet under en keiser. Det var mange fyrster som nå så at de kunne overta store eiendommer fra Kirka dersom de støttet Luther. Det var også mange bønder som støttet Luther. Noen av disse var enda mer radikale enn Luther og krevde en omstrukturering av samfunnet hvor det ikke skulle være rike godseiere som eide all jorda. Luther mente at datidens samfunnssystem var gitt fra Gud, og at det ikke burde endres.
I Freden i Augsburg 1555 ble det slått fast av hver fyrste skulle kunne bestemme religionen i sin egen stat. Den tysk-romerske keiseren forble katolsk, men mange stater, spesielt i nordvest, ble protestantiske.
Kalvinisme
Kalvinisme
Kalvinisme er en protestantisk retning innen kristendommen som er oppkalt etter Jean Calvin. Sentrale trekk i kalvinismen er:
Predestinasjon: Gud har på forhånd bestemt hvem som skal frelses. Ingenting du gjør på jorda kan endre dette.
Enorm arbeidsmoral: kalvinister mente at rikdom og suksess i livet var gitt av Gud, rikdom var altså et tegn på at man forutbestemt til frelse. Ved å arbeide hardt kunne man derfor bevise at man kom til å bli frelst.
Kalvinismen (og kalvinistisk tankesett) spredte seg i nordvest-Europa, spesielt de nåværende BeNeLux-landene, nordvestlige deler av Tyskland og Frankrike, same Storbritannia. Arbeidsmoralen til kalvinister (og andre protestanter) blir ofte trukket fram som en av de viktigste årsakene til økonomisk vekst og den industrielle revolusjon i nordvest-Europa.
Reformasjonen i Danmark-Norge
I Norge var det ikke noen stor støtte for Luther eller reformasjon. Den katolske erkebiskopen Olav Engelbrektsson satt i Norges riksråd, og han forsøkte å gjøre kampen mot protestantisme og kampen for mer norsk selvstyre til samme sak.
I 1536 innførte kong Christian III protestantismen i Danmark-Norge og samtidig innførte han Norgesparagrafen.
Norgesparagrafen tekst
Fordi Norges rike nå er så forringet, både av makt og formue, og Norges innbyggere ikke alene har råd til å underholde en herre og konge, er samme rike forbundet til å bli hos Danmarks krone til evig tid.
Flesteparten av Norges riksråd, spesielt erkebiskop Olav, som er det største hodet der i riket, har nå to ganger i løpet av en kort tid, med mesteparten av riksrådet, gått imot forpliktelsene til Danmarks rike.
Da har vi derfor lovet og sagt til Danmarks riksråd og adel at dersom den allmektige Gud har ment det slik at vi skal ha Norges rike, eller noen av de tilhørende landsdeler, slott, land eller sysler, under vår lydighet, skal det heretter være og bli under Danmarks krone, slik som de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne.
Norge skal heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men være en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.
Hvis feider derav kan komme, skal Danmarks riksråd og innbyggere være pliktige til å være tro med oss og hjelpe til å rykke ut.