Svartedauden

Svartedauden var en bylle- og lungepest (smittsom sykdom) som herjet i Europa på midten av 1300-tallet. Sykdommen finnes fremdeles, men ca 90 % av dem som behandles med antibiotika overlever.

Person med byllepest

Sykdommen skyldes bakterier som spres via lopper som sitter på gnagere (bl.a. svartrotter). Loppene kan også gå over til mennesker. Sykdommen spredte seg med skipstransport over store avstander, siden det levde rotter på stort sett alle skip.

Svartedauden fikk store konsekvenser for prester, monker og nonner, siden det gjerne var disse som forsøkte å hjelpe de syke. Etter hvert begynte noen å beskytte seg mot smitten ved hjelp av snabelmasker (se Plague Doctors hos Wikipedia). Man hadde likevel ikke noen forståelse av smitte eller hva som gjorde at noen ble syke.

Kart som viser spredningen av Svartedauden i Europe. Flappiefh, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Svartedauden i Norge

Den tradisjonelle fortellingen i Norge sier at Svartedauden kom med et skip til Bergen i 1349. Nyere forskning tyder på at det kan ha vært sykdomsutrbrudd på Østlandet allerede i 1348, men den store pestbølgen kom uansett ikke før høsten 1349 og våren 1350. Man anslår at pesten kan ha drept 60 % av Norges befolkning. NDLA opererer med et folketall før pesten i Norge på 350 000, og at det døde 175 000 til 200 000 mennesker på grunn av Svartedauden i 1349–1350.

Konsekvenser av svartedauden i Norge

Senmiddelalderen i Norge

Forrige: Høymiddelalderen i Norge
Neste: Reformasjonen