Treller

Treller var ufrie mennesker (slaver) som var andres eiendom. De ble som oftest satt til de tyngste oppgavene på gården.
UiOs Norgeshistorie anslår at omtrent 10 prosent av befolkningen er treller i vikingtida, mens Alle tiders historie peker på tall opp mot 20–30 prosent. Trellene var som oftest fanget/kapret gjennom vikingtokter og hadde svært begrensede rettigheter.

Etter slutten av vikingtiden så ble det etter hvert vanligere å frigi trellene, slik at de ble såkalte løysinger. Å være løysing var egentlig det samme som å være leilending som samtidig hadde strenge trymsler – det vil si at løysingen skyldte eieren troskap og lydighet. Det var først sønnesønn til løysingen som ble kvitt trymslene.

Noen foreslåtte forklaringer på hvorfor trellene ble frigitt:

• Kirka var imot trellehold
• Det var slutt på vikingtokene, dermed fikk vi ikke påfyll av nye treller
• Det var mindre arbeidssomt å ha trellene som leilendinger
• Trymslene var effektive til å holde kontroll på de frigitte trellene