Vikingtiden

Vikingtiden regnes vanligvis som tiden mellom 793–1066 e.Kr. Det har vært vanlig å bruke angrepet på klosteret Lindisfarne utenfor den engelske østkysten i 793 som starttidspunkt for perioden, og Harald Hardrådes nederlag i Slaget ved Stamford Bridge i 1066 som avslutning.

Vikinger

Viking

Å dra i viking var å dra på plyndringstokt over sjøen.

Vi tror at de første vikingtoktene fant sted i Østersjøen (fra Sverige til området rundt Polen og Litauen) på midten av 700-tallet. Nordmenn dro gjerne Austerveg til Shetlandsøyene, Færøyene, Orknøyene, Irland, Island, Grønland og Vinland. Dansker dro til England og kysten av Frankrike. Svensker dro Vesterveg ned elvene fra St. Petersburg til dagens Kyiv og Istanbul.

Nordmenn etablerte bosetninger på Island, danskene langs østkysten av England (mange i Yorkshire) og svenskene grunnla Kyiv Rus (Kievriket).

Bakgrunnen for vikingtoktene

Vikingkongene

Rikssamling

Norge ble territorielt sett et rike i løpet av vikingtiden. Snorre skriver sagaen om at Harald Hårfagre samlet Norge til et rike på grunn av Gyda. Det er svært få historikere som tror dette i dag. Sannsynligvis var det først under Olav Tryggvason eller Harald Hardråde at vi kan regne Norge som et rike.

Harald Hårfagre hadde sin maktkjerne på Vestlandet, og ble akseptert som overkonge hele veien opp til Trøndelag, men han hadde sannsynligvis svært liten/ingen innflytelse på Østlandet. På kongsgårdene utnevnte kongene årmenn som skulle veitsle (stille med øl og mat når kongen) når kongen kom på besøk.

Håkon den Gode var oppdratt i den kristne tro hos den engelske kongen Æthelstan. Han omtales som en flink konge, som samarbeidet nært med bøndene. Sannsynligvis ble Gulating og Frostating opprettet av Håkon – for å gi storbøndene et samlingspunkt hvor de kunne vedta lover og avsi dommer. Håkon opprettet leidangen som er et sjøforsvar. Hver gård langs kysten skulle stille med skip, proviant og menn dersom fiender truet landet.

Selv om Norge var samlet til et rike territorielt (altså at vi hadde fysiske grenser mot våre naboland) så mangler mange av institusjonene som kjennetegner en stat. Norge er derfor fremdeles i sin statsdannelse på denne tiden. Leidangen ble etterhvert erstattet med en skatt (slik at kongen kunne lønne troppene og betale for skip direkte). Leidangen er derfor et viktig ledd i statsdannelsen.

Indre og ytre ekspansjon

Folketallet i Norge steg i middelalderen. Det gjorde at vi trengte ny jord og mer mat.

Indre ekspansjon

Nye gårder ble ryddet (nyrydning) for å gjøre mer av skogen om til jordbruksområder. Denne rydningen skjedde gjerne i utkanten av gamle gårder.

Ytre ekspansjon

Nordmenn dro over sjøen til øyene vestover og bosatte seg bl.a. på:

Kirka

Privatkirkeordningen

Norge hadde en privatkirkeordning. Denne ordningen gikk ut på at hvis bønder og stormenn bygget kirker, så kunne de selv utnevne prestene i kirka. Det var imidlertid kongen som utpekte biskopene.[1]

Kristningen av Norge

Olav Tryggvason og Olav den Hellige så trolig på kristningen av Norge som et nyttig redskap for å samle landet under kongemakten. En konge og en Gud ville styrke kongemakten. Det er også mulig at kongene lot seg imponere av de flotte kirkene i utlandet. Etter 1030 så bygget kongen kirker (det ble fremdeles bygd privatkirker også) og utnevnte biskoper.

Bønder og dagligliv

Sosialt

Generelt er Tidlig middelalder i Norge og Høymiddelalderen i Norge preget av befolkningsvekst. Vi har et befolkningsoverskudd i Skaninavia og man får overskudd til å dra i viking og plyndre.

Treller

Treller

Treller var ufrie mennesker (slaver) som var andres eiendom. De ble som oftest satt til de tyngste oppgavene på gården.
UiOs Norgeshistorie anslår at omtrent 10 prosent av befolkningen er treller i vikingtida, mens Alle tiders historie peker på tall opp mot 20–30 prosent. Trellene var som oftest fanget/kapret gjennom vikingtokter og hadde svært begrensede rettigheter.

Etter slutten av vikingtiden så ble det etter hvert vanligere å frigi trellene, slik at de ble såkalte løysinger. Å være løysing var egentlig det samme som å være leilending som samtidig hadde strenge trymsler – det vil si at løysingen skyldte eieren troskap og lydighet. Det var først sønnesønn til løysingen som ble kvitt trymslene.

Noen foreslåtte forklaringer på hvorfor trellene ble frigitt:

  • Kirka var imot trellehold
  • Det var slutt på vikingtokene, dermed fikk vi ikke påfyll av nye treller
  • Det var mindre arbeidssomt å ha trellene som leilendinger
  • Trymslene var effektive til å holde kontroll på de frigitte trellene

Bønder

Bøndene var den største gruppen i samfunnet, og i den første delen av tidlig middelalder så var nok de bøndene selveiende (altså at de eide jorda si selv).

I Europa så fikk vi Føydalisme i denne tidsperioden, og vi ser noen like utviklingstrekk i Norge. I vikingtiden så skaffer eliten seg større eiendommer og blir mektigere og mektigere. Sannsynligvis gikk Norge fra å være et relativt egalitært (likeverdig) samfunn til godsdannelse og hierarki.

Det kan være flere årsaker til denne godsdannelsen:

  • det ble vanlig å gi gaver til kirka, dermed fikk kirka en stor andel av rikdommen i landet
  • salg og pantsettelser i form av parter (partseie er som aksjer, ikke en konkret del av jorda). På denne måten kunne man eie andeler av flere jordstykker istedenfor et enkelt jordstykke
  • kongelige konfiskasjoner

Etter Svartedauden så er det så få folk igjen at jordleieprisene synker. Det gjør at bøndene får mye bedre kår og mer land.

Kvinners stilling i middelalderen

I norrøn tid

Kvinnene hadde viktige og synlige oppgaver på gården i norrøn tid. De bar nøklene til huset, og de overtok all driften dersom mannen var borte i viking eller i strid. Dersom mannen døde så ville kona arve gården og rikdommen.

Det var en kjønnsdeling av hvilke oppgaver kvinner og menn hadde, men nyere arkeologiske funn tyder på at forskjellen på kvinner og menn var mindre enn tidligere antatt. Alle tiders historie mener at arkeologer på 1800-tallet var farget av sin egen samtid da de framstilte vikingtiden som et svært kjønnsdelt samfunn.

Etter kristningen

Kristendommen førte med seg flere endringer for kvinner i Norge. Noen av disse endringene gjorde hverdagen enklere for kvinner, men de fleste er enige om at kvinnene var mer likestilt i den norrøne troen.

Kirka styrket ekteskapet ved å forby flerkoneri, men samtidig ble kvinnens stilling stadig mer underordnet mannen. Skilsmisser var i prinsippet ikke tillatt.

Konsekvenser

Etter 1066

Tidslinje historie
Forrige: Tidlig middelalder i Europa
Neste: Høymiddelalderen i Norge

  1. https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0901-kongens-og-kirkens-folk-i-hoymiddelalderen.html ↩︎